Min idrettskariere i korte trekk, fra barndomsåra til den store suksessen.

Barneåra

Min idrettskarriere startet allerede som 5 åring, gikk da mitt første skirenn. Og skirenn ble det mange av. Langrenn var min hovedidrett helt til jeg var 18 år. De store resultatene uteble, men vant jo noe. Ble bl.a. kretsmester. Nasjonalt er vel 20 plass under jr. nm. det beste. Kombinert med langrenn drev jeg på med andre idretter om sommeren. I tillegg til rulleskiene ble det mange aktiviteter når snøen forsvant. Spilte selvsagt fotball. Var alt fra keeper til spiss, men den siste tiden (15-16 år) spilte jeg på midtbanen. "Det er du som har best kondis" sa de andre. Deltok i terrengløp og var med på friidrett. Sprang 800 m, hoppet lengde og høyde. Ellers var jeg med på det vi rakk under en dag på friidrettsbanen. Det var alltid noe å delta i, og mamma og pappa hadde ikke mange helgene fri. De måtte kjøre meg rundt. Når jeg var 17 år syklet jeg Den Store Styrkeprøven, Trondheim-Oslo(21 1/2 timer) og løp Oslo Maraton. I tillegg har jeg gått Birkebeineren 5 ganger. Så "Superhardhaus" ble jeg tidlig. Noe som hadde høy status blant "gamlekara" i bygda. Etter alle disse "påfunnene" ble det mer og mer sykkel. Startet i Nesset CK. Syklet mitt første sykkelritt her lokalt i Nesset. Det var under "Eidsvåg dagene". Distansen var 20 km fellesstart. Vi var ca 10 stk. på start, alle lokale "Trondheim-Oslo folk". Inn mot mål kom vi stort sett samlet, tråkka til 200 m før linja og vant!! I gledesrusen etter seieren syklet jeg videre til Molde (5 mil) og så MFK spille toppkamp mot Brann.

Fortsatt langrenn

Året etter skulle det satses på sykkel. Men fortsatt med langrenn som første prioritet. Var da siste år som jr. på sykkel. Det året,1993, gikk NM i Molde bare noen mil hjemme fra. Ble nr 10 der i mitt første "stor" ritt. Før dette hadde jeg nesten bare deltatt i turritt. På tampen av året deltok jeg i Norges Cupen i Bergen. Der gikk det ok. Men på den avsluttende fellesstarten gikk det galt! I en utforkjøring suste jeg inn i rekkverket. Selv fløy over en gang/sykkelvei, mens sykkelen ble hengene igjen i rekkverket….med knekt ramme! Så det var en betuttet gutt som tok fatt på veien opp til Romsdalen den søndagen. Var da lenge i tvil om sykling var noe for meg. Det gjorde ikke så vondt å tryne på ski…asfalten var litt hardere!

Sykkel for alvor 

Men når våren kom og sårene hadde grodd ble det sykkel igjen. Flere og flere ritt. Etter 10 pl. i NM på Kongsberg 1995 kom Vegard (Ø Lied) bort til meg (på oppdrag for selveste Per I Bøe) å lurte på om jeg ville sykle for CK Bjørgvin. Og slik ble det. 1996 ble året der min sykkelkarriere virkelig begynte å rulle. Tok da mine første seirer nasjonalt i seniorklasen og deltok i U-23 VM i Lugano. Lærte utrolig mye i Bjørgvin de årene jeg var der. Året etter, 1997, begynte jeg å vinne løp i utlandet. Da med VM gull i U-23 klassen som høydepunktet. Skrev da kontakt med Asics for 1999 og 2000. Laget som senere byttet navn to ganger. 1998 kjørte jeg, etter eget ønsket, amatør i Italia (Zalf Euromobil Fior). I tillegg for CK Bjørgvin i noen ritt. Gjorde det slik fordi jeg følte jeg hadde for få år på sykkelsetet til å passere proff direkte etter VM seieren. Og overgangen ble nok mindre tøff. Vant 3 ritt og hadde 10 andre topp tre plasseringer i støvellandet før jeg trakk min første profftrøye over hodet.

Proff 

Passerte så i august-september 1998. Mitt første proffritt var Paris-Brussel sammen med Michele Bartoli. Det var sidevind fra start og jeg hadde som oppgave å beskytte kapteinen. Hentet flasker og skjermet for vinden så lenge kreftene holdt. Brøt etter 200 km sammen med Alexander Sheffer, som også kjørte for Asics. Etter løpet fikk jeg ros og klapp på skuldre fra Bartoli. "Takk for hjelpen gutter. Og jeg beklager at jeg ikke vant!" sa mannen som passerte målstreken som tredjemann….

De neste årene i Italia ble harde og lærerike. De store resultatene uteble, men hadde det artig. Trivdes bra i laget og ellers der jeg bodde. Fikk mange venner både innen for sykkelsporten og utenfor. 2001 valgte jeg å prøve noe annet, og takket ja til tilbudet fra Team Fakta. Har aldri angret på det. Likte meg så godt at jeg ble i tre år i det ”lille” danske laget. Under perioden het vi også EDS-fakta. Miljøet i teamet var upåklagelig, vi var en sammensveiset vennegjeng som ofret alt for hverandre. Og vi vant mange sykkelritt, jeg hadde mine beste år, også resultatmessig. Det ble totalt 7 seirer, med Giro-etappen som høgdepunkt. Var ranket som nr. 33 i verden på det beste. Team fakta vant 2.divisjonen i 2002 og kjørte 2003-sesongen i 1.divisjon. Hadde det utrolig bra i laget, jeg fikk kjøre løp som passet meg bra og ble tatt godt vare på av danskene.

Trivselen er utrolig viktig om en skal ha suksess. Jeg liker den skandinaviske mentaliteten og ville helst ikke gi slipp på den. Derfor var valget av lag rimelig enkelt da Bjarne Riis kom frem med et tilbud like etter Danmark Rundt 2003. Signerte senere på høsten en to års kontrakt med team CSC. Laget virker meget proffisjonelt og ambisiøst, her mangler det ikke noe. Det blir mange spennende sykkel år!